Livets små gleder

Jeg bare måtte skrive om dette, for det er så ufattelig fantastisk. Jeg sitter på Biblioteket for Humaniora ved UiB, på en PC. Ved min høyre side sitter det en jente på en annen PC, og ved min venstre side sitter det en gutt som hører på musikk og leser i en fagbok. Det er denne gutten jeg skal skrive om.

Han er ca 20-23 år gammel, mørkhåret, egentlig ganske kjekk. Uansett, det var ikke poenget. Jeg sitter og surfer på nettet, driver og tuller meg bort for å slippe å lese om "The French and Indian War", noe som er litt kjedelig. Anyway, gutten leser og aner fred og ingen fare. Så kommer en søt jente bort, gutten ser ikke dette, men det gjør jeg. Jenta bærer på to sånne papp-kaffekopper, og setter plutselig den ene forann gutten. Hun smiler, så ler hun litt, og slipper en lapp ned på boka til gutten. Hun fniser litt til og så går hun opp i 2 etasje og til plassen sin, en plass hun ser rett ned på gutten fra. Gutten er forfjamset, ler og snur seg for å se etter jenta. Så leser han lapper. Her slutter egentlig min informasjon, men jeg kan gjette at det står et nummer på lappen og en passe søt melding.

Dette var ca fem minutter siden. Gutten smiler enda og ler i ny og ne mens han skuer litt opp på jenta, for så å "lese" mer, selv om han er på samme sida han var på siden han fikk lappen. Jeg ser på jenta, hun later som hun leser, men jeg vet hun smugtitter ned på gutten ofte.

Dette her gjorde meg glad, ja faktisk så gjorde det hele dagen min! At slike litt vågale sjeler som den søte jenta fortsatt finnes syns jeg er fantastisk! Hun er min favoritt i dag, og det er forsåvdt gutten også, som faktisk drikker kaffeen han fikk. Ah, the romantic in me!