Hester

Howie Day - Collide

Ja, dette innlegget skal handle om hester. Herster er dyr jeg har hatt mitt hjerte nært hele livet. Helt siden gården ved siden av huset mitt hadde hesten Sølvi på beite, som jeg kunne klappe og se på, har jeg elsket hester. Etter Sølvi var alle hester pene og vakre å se på. Disse majestetiske dyrene som finnest i mange forskjellige farger, former og størrelser. Hester er som mennesker; noen er smarte, noen stokk dumme. Når jeg var 7 begynnte jeg å ri på et ridesenter ute på Klepp. Der ridde jeg den peneste ponnien de hadde. Alle ville ri den ponnien. Jeg husker ikke hva den heter. Men den var pen. Jeg husker ikke hvorfor jeg sluttet på dette ridesenteret. tror det ble for langt å reise.

Så begynnte jeg på Laland Ridesenter. Der gikk jeg temmelig lenge. Helt til jeg var en 12-13 år gammel. Der ridde jeg de fleste hestene, men mest en som het Odin. Odin var en Fjordhest. Fjordhesten er en Norsk rasehest som er utrolig sterk og utholden. Den ble brukt til gårdsarbeid i mange hundre år, og noen bruker den fortsatt i bratte bakker og knauser der en traktor ikke kan komme til. Den er lett å kjenne igjen med den sorte "Ålen" som begynner i panneluggen og går helt ned over ryggen til haletippen. Manen (som er håret til hesten) står rett opp i en slags Indianer Mohawk. Slik er det tradisjon å klippe manen til Fjordhesten, og hvis en ikke gjør det blir manen stygg og flokete.

Men etter en stund på Laland fant jeg det best å skifte beite. Jeg begynnte på Sandnes og Jæren Rideklubb, som ligger på Fosseikeland utenfor Ganddal. Der begynnte jeg rett på Hest, og ble litt satt ut over hvor store hestene var. Her var jeg vant til å ri på en Fjording som var 160 cm høy, og så ble jeg satt oppå en på 180. Zimba het hesten. Det var en Dansk kaldblods hest. Han var hvit og veldig rolig. En perfekt "Nybegynner" Hest. Men jeg ble flinkere etter hvert. Så etter et par år fikk jeg ri de hestene som var "vanskeligts". Min favoritt var Marcan. Han var også en Dansk hest, men jeg vet ikke hva slags type. Han var redd for ting, men var veldig flink til å hoppe. Jeg likte å hoppe, men det jeg likte aller best var ridestilen Dressur. Det er en elegant måte å få hesten til å reagere på det minste signal du gir. For eksempel hvis du vil at hesten skal gå sidelengs. Da må du gi sjenkel(som er å bruke hælen inn i siden på hesten med små korte press), og presse tøylene mot den siden du vil at hesten skal gå. Da går hesten sideslengs, mens den har kroppen vendt fremover.

Mange tror at ridning er lett. At det bare er å sette seg oppå, og så vil hesten gjøre som du vil. Men der er en kunst. Hester er store sterke dyr som ofte vet hva de vil, og gjør som de vil. Å få respekt av en hest tar tid og ofte tårer. Men det er verdt det til slutt. Men det nytter ikke å få respekt på feil måte. Alt for mange hester blir misshandlet til å lye. Det er så feil, og så utrolig trist. Mange mennesker er onde, og skulle aldri hatt ansvar for noe som helst, i hvert fall ikke en hest på et halvt tonn.

Jeg savner å ri, og å ha en hest. Det er vitenskapelig bevist at det er godt for unge jenter å ha en hest å drive på med. Det gjør at de blir bevisst på hvordan der er å ta hånd om store dumme dyr til senere i livet :P

Hester er en del av meg, og snart må jeg begynne å ri igjen. Jeg lider av heste-withdraw.